Muttley & Jack, en hund og ett menneske som for syv år siden startet ett kaffebrenneri på en øy ute i Stockholms skjærgård.
Nå er tiden inne for å åpne en egen kaffebar på Södermalm.
Vi fikk æren av å installere deres nye espressomaskin og passet da på å bytte noen ord med Jack for å høre om hans reise som barista, kaffebrenner og nå kaféeier.
Takk Muttley og Jack for at vi fikk hilse på!
Fortell, hvordan startet din interesse for kaffe?
Jeg vokste opp i et té-drikkende land hvor kaffe egentlig hadde noen særlig plass. Miitt tidligste kaffeminner er om glasset med instant kaffe som vi tok ut fra téskapet når vi fikk «sofistikerte» gjester på besøk.
Spol frem til universitetsårene hvor kaffen jeg drakk var for ren funksjonalitet. Noe som skulle hjelpe til å holde meg våken når jeg var oppe hele natten og utførte skippertak for oppgavene mine.
Ingen av disse opplevelsene åpnet øynene mine for kaffe og det gikk flere år før jeg tok mine første skritt inn i spesialkaffe.
Jeg husker jeg leste en artikkel om «specialty» kaffe sent på 2000-tallet. Å kalle noe som helst «specialty» var en sikker måte å få oppmerksomheten min på. Jeg er en typisk Tyr (Taurus), og for meg har mange av livets store gleder vært av gastronomisk slag.
Artikkelen nevnte 3FE I Dublin som et sted man kunne prøve ut spesialkaffe og jeg dro dit for å prøve å finne hva forskjellen mellom disse bryggene og bryggene fra tidligere kunne være.
Og for en forskjell det var!
Jeg var ikke forberedt på å falle så pladask for kaffe så fort. Jeg husker det første brygget. En vasket Kenyansk filterkaffe som jeg fortsatt kan smake den dag i dag.
Noter av roser, solbær og svart te. Om jeg lukker øynene mine henger de fortsatt på tungen min. Jeg ble umiddelbart forhekset og trollbundet av dette magiske brygget.
Mens jeg var på 3FE plukket jeg opp et kaffekart over Dublin og bega meg ut på de forskjellige stoppene.
Fra min andre kopp spesialkaffe fikk jeg et lignende uforglemmelig inntrykk. En bærtørket kaffe fra El Salvador brent av Cloud Picker.
Disse «vasket» / «bærtørket» bemerkelsene betydde ingenting for meg på det tidspunktet, men jeg husker at jeg var så forundret over hvor godt de to bryggene smakte, men også hvor forskjellige de var fra hverandre.
Kaffe var ikke bare noe som hadde potensial til å smake fantastisk, men jeg innså raskt at det kunne smake så mange forskjellige nyanser av fantastisk. Jeg kjente fort at dette kunne være begynnelsen på et livslangt eventyr jo dyper jeg stupte inn i spesialkaffe kaninhullet.
Jeg tror jeg besøkte 5 stopp på kaffekartet den første dagen. Jeg husker jeg slet med å sove den natten, men om det var koffeinet eller spenningen av ny kjærlighetsaffære vet jeg ikke helt enda...
Du begynt som barista på AB Café, har drømmen alltid vært å brenne din egen kaffe og åpne sin egen kaffebar? Eller har drømmene kommet langs vegen?
Jeg begynte faktisk å brenne kaffe, til og med før jeg begynte å jobbe med baristaferdighetene mine!
Det stemmer at mitt første gig bak en espressomaskin var på AB Café, men jeg hadde allerede startet Muttley & Jack’s Coffee Roasters noen måneder før det. Helt siden begynnelsen var starten å finne og brenne fantastiske kaffer og dele det med verden.
Selvfølgelig startet ting sakte og rolig, og vi oppererte kun med «subscription» det første året. Å kunne være en deltids barista hos AB Café var en uvurderlig måte å lære mer om behovene til kommersielle kunder og en nyttig måte tjene litt ekstra i starten.
Hva inspirerer og motiverer deg til å jobbe med kaffe?
Jeg lar meg inspirere av kaffe alene. Små bønner som leverer et så bredt spekter av sensoriske opplevelser, avhengig av hvor i verden de ble dyrket og hvordan de ble fremstilt.
Til og med etter åtte år med kaffebrenning føler jeg det er så mye mer å lære og utforske om kaffe at jeg aldri kjeder meg og alltid er ivrig til å fortsette å lære.
Har du en mentor, forbilde i kaffeverden?
I starten da jeg hadde bestemt meg for å bli kaffebrenner tok jeg til et brenneri i Berlin som jeg beundret for inspirasjon og mentorskap.
Jeg trente en stund hos Fjord Coffee hvor Kresten Thøgersen tok meg under vingen sin og delte sin ekspertise. Ikke bare for brenning, men også generelt for hospitality.
Noen av Krestens gullkorn bor fortsatt gratis i hodet mitt den dag i dag.
Hvordan ser en vanlig dag ut for deg og Muttley?
Frem til nylig har dagene bestått av å gå en tur (med mindre det regner, Muttley hater å bli våt) og så ta en tidlig ferje til brenneriet.
Mens brenneren varmer seg opp brygger vi litt kaffe og forbereder dagens webordre og wholesale ordre. Jeg brenner og Muttley sover frem til 12, så er det tid for en ny tur (denne gangen rundt øya), og så – lunsj.
På en brennedag brenner jeg mellom 15 – 20 batcher og så begynner jeg å forberede til utsendelse. Generelt sikter vi på å brenne og sende samme dag. Deretter slipper vi av webordrene på postkontoret eller DHL på veien hjem.
På dager jeg ikke brenner er det mer variasjon. Prøvebrenninger, designe etiketter, tukle med nettside og masse vasking. Nå som vi akkurat har åpnet vår kafé er dagene litt mer forutsigbare og jeg venter fortsatt på å se hvordan en «normal» dag ser ut.
Favorittkaffe?
Jeg har to favoritter, om det er ok? Jeg foretrekker å ikke måtte velge mellom dem! Etiopia og El Salvador.
Min forkjærlighet for disse kaffene er delvis for deres nydelige og varierte sensorisk gledene de leverer, men også på grunn av hvor imøtekommende folk er når jeg besøker disse landene.
Vi syns at din reise er veldig imponerende og vi tror mange baristaer der ut drømmer om samme sak. Men hvordan våger man?
My av det koker ned til personlighet. Mange av mine store livsbestemmelser startet med et «la oss bare gi det et forsøk», eller «hva er det verste som kan skje?».
Det verste scenario har alltid vært «kanskje jeg mislykkes» eller «kanskje jeg mister en del penger». Seriøst nok i seg selv, selvfølgelig, men et bedre alternativ enn å være for redd til å i det hele tatt forsøke. Et liv hvor jeg undrer på om «hva jeg bare hadde turt?» er mye verre enn en konkurs.
Når det er sagt så har jeg alltid vært konservativ selv om jeg har vært modig. Å starte smått og holde kostnadene til et minimum mens jeg bygde merkevaren og dyrket kundebasen har vært livsviktig.
Vekst kunne skjedd raskere om jeg tok opp lån, men jeg foretrekker en mer organisk tilnærming. Hold fokus på kvalitet og service, og voks sakte og bærekraftig.
Hva vil du si til en ung barista som alltid får spørsmålet, hva skal du gjøre etter kaffe? Hvordan får vi baristayrket til å vekke mer stolthet?
Mens statusen til kaffe økes i samfunnet så tror jeg også det øker for baristaen. Jeg tror vi er vitne til en utviklende forståelse fra konsumere at kaffe er mer enn bare kaffe.
På samme måte som at ens vinutvalg for ti år siden hovedsakelig kokte ned til «rødt eller hvitt» er det nå ganske god forståelse for at det finnes en hel verden av terroir, drue typer og prosesser som leder til langt flere komplekse preferanser enn bare rødt og hvitt i vinglasset.
Som med vin er kunder mer og mer villige til å betale en høyere pris for kaffe som leverer opplevelser med merverdi.
Å betale en bærekraftig og konkurransedyktig lønn til baristaer samtidig som å gi dem muligheter til å utvikle seg og vokse er kritisk for å løfte frem rollen og gjør det til et levedyktig karriærevalg.
Og til sist, hva er den perfekt fridagen for deg og Muttley?
Så lenge og, når vi endelig kommer oss ut av sengen, finne et sted Muttley kan kose seg i solen mens jeg drar på en løpetur.
Etterpå, et lite håndbrygg og noe nybakt brød, takket være partneren min Niklas som er et bakegeni. Mens formiddagen kan gå til å besøke ett loppemarked eller spille brettspill med venner.
Tusen takk for praten, Jack!
Vi snakkes,
rRebels
Comments